For bønder i industriland kan fruktproduksjon være lønnsomt, mens samme sektor i utviklingsland ofte er preget av lave lønninger, korte arbeidskontrakter og dårlige arbeidsforhold.
Ettersom eksotiske frukter har nådd stadig nye markeder, har kravene til rutiner for god hygiene økt, uten at det nødvendigvis betyr at de som dyrker frukten får mer betalt. For i det hele tatt å få solgt frukten de dyrker, må småbønder med lav inntekt nå også investere i tilleggsutstyr for å møte hygienestandardene, noe som gjør at de sitter igjen med enda mindre.
Mange fruktkooperativer og -plantasjer har fått en økt og mer stabil inntekt etter at de ble Fairtrade-sertifisert. Mange steder har Fairtrade-premiumen blitt benyttet til å legge om fra konvensjonell til økologisk fruktdyrking. Her kan du lese om hvordan arbeiderne ved Gold Coast Fruits i Ghana bestemte at den første premiumen skulle brukes til å kjøpe kladdebøker og annet skolemateriell til elevene i en av landsbyskolene i området. Her kan du lese mer om Fairtrade-standardene og Fairtrade-minimumspris og -premium.
I Norge får du blant annet kjøpt Fairtrade-merket banan, ananas, physalis, og flere typer juice, som er dyrket i land som Den Dominikanske Republikk, Ghana og Sør-Afrika.